Arbeidsprinsippet til en kremvisper innebærer samspillet mellom bobledannelse og proteinmolekyler. Uten ytre kraft kan ikke karbondioksid trenge direkte inn i proteinmolekylene. Men når bladene til en kremvisper roterer med en høy hastighet på omtrent 40 000 RPM, påfører de tilstrekkelig fysisk trykk og skjærkraft på proteinmolekylene, bryter strukturen deres og frigjør interne bobler. I denne prosessen kan karbondioksidmolekyler trenge gjennom proteinmolekylene og danne en stabil skumstruktur.
Turbulensen som genereres av høyhastighetsrotasjonen av bladene fremmer ytterligere spredning av gass i væsken. Proteinmolekylene blir løsere under skjærkraft, noe som gjør det lettere for karbondioksid å binde seg til dem, og danner et fint og varig skum. Denne prosessen sikrer også jevn skumfordeling, og forbedrer kremens tekstur og smak.
Ved å bruke dette prinsippet kan krempiskere ikke bare produsere fyldig og delikat krem, men kan også brukes til tilberedning av andre matvarer som krever en skumstruktur, som kaker og mousse. Ved å kontrollere bladhastigheten og rotasjonstiden, kan finheten og stabiliteten til skummet justeres for å møte behovene til ulike matlagingsmetoder.
Bobledannelsesmekanismen i denne prosessen er basert på samspillet mellom proteinmolekyler og karbondioksid. Under skjærkraft deformeres proteinmolekyler og frigjør interne bobler. Disse boblene stabiliseres gradvis inne i proteinmolekylene og danner en skumstruktur. På denne måten kan en kremskummer effektivt forvandle flytende krem til en skummet krem med rike lag og tekstur.
Det er verdt å merke seg at denne egenskapen til proteinmolekyler gjør kremskummere lovende for brede bruksområder i næringsmiddelindustrien. Foruten kremprodukter kan den brukes til å lage ulike matvarer som krever en skumstruktur, og dermed forbedre produktets tekstur og utseende. Dessuten gjelder dette prinsippet også for andre matvarer som inneholder protein-, for eksempel piskede eggehviter.